Gjennomsnittet (middelverdien) er balansepunktet i et datasett. Du legger sammen alle tallene og deler totalsummen på antallet tall. Siden hvert tall påvirker resultatet likt, vil én ekstrem høy eller lav verdi trekke gjennomsnittet tydelig opp eller ned.
Medianen er midtpunktet når tallene sorteres i stigende rekkefølge. Har du et oddetall med observasjoner, er medianen tallet i midten. Har du et partall, finner du gjennomsnittet av de to midterste. Siden medianen ser på plassering i stedet for størrelse, påvirkes den nesten ikke av uteliggere.
Bruk det når dataene er jevnt fordelt uten ekstreme avvik – for eksempel karaktersnittet i én skoleklasse eller gjennomsnittstemperaturen en sommermåned.
Velg den når fordelingen er skjev eller inneholder uteliggere, som boligpriser i en storby, inntekter i et marked med noen få svært rike, eller daglige besøkstall som kan eksplodere av og til.
En lærer som vil oppgi typisk elevhøyde, bruker gjennomsnitt – høyder spriker lite.
En økonom som undersøker typisk lønn i Norge foretrekker medianen, så fem toppledere ikke drar tallet til værs.
En nettredaktør følger daglige sidevisninger gjennom året og velger medianen for å dempe effekten av en enkelt viral dag.
Gjennomsnitt
Legg sammen alle tallene (10 + 12 + 8 + 15 = 45).
Tell hvor mange tall du har (4).
Del summen på dette antallet (45 ÷ 4 = 11,25).
Median
Sorter tallene (8, 10, 12, 15).
Er antallet oddetall, ta tallet i midten. Er det partall, legg sammen de to midterste og del på 2 (10 + 12 = 22; 22 ÷ 2 = 11).
Begge mål er enkle å beregne – hemmeligheten ligger i å velge det som beskriver datasettet mest presist.
