Beregn varmebehov, strømbesparelse og nedbetalingstid for din luft-til-luft-varmepumpe basert på areal, isolasjon, COP og strømpris.
Svar på noen enkle spørsmål — vi fyller inn de tekniske detaljene
Vanligvis etasjen pumpen står i — ikke hele boligen. Har du to etasjer à 80 m², dekker pumpen normalt bare én.
Estimert årlig varmebehov
0 kWh
Årlig besparelse
0 kr/år
Nedbetalingstid
0 måneder
Kalkulatoren beregner årlig varmebehov med formelen: W/m² × areal × klimafaktor × fullasttimer ÷ 1000. Resultatet er det estimerte antall kilowattimer du trenger til oppvarming i løpet av ett år.
Kostnaden for panelovn beregnes ved å multiplisere varmebehovet med strømprisen. For varmepumpen deles varmebehovet først på SCOP-verdien (årsvarmefaktoren) for å finne det faktiske strømforbruket, og deretter multipliseres dette med strømprisen. Differansen mellom de to tallene er din årlige besparelse.
Nedbetalingstiden beregnes ved å dele investeringskostnaden på den årlige besparelsen og konvertere til måneder.
Kalkulatoren er utarbeidet for små og mellomstore luft-til-luft varmepumper, som er de mest utbredte varmepumpene på det norske markedet. Her kan man enkelt skrive inn hvor mye varmepumpen koster, hvilken SCOP- eller COP-verdi varmepumpen har, byggets størrelse, klimasone, samt hva strømprisen er på. Kalkulatoren regner ut hvor mye varme man produserer, hvor mye man kan spare, samt hvor lang nedbetalingstiden er for varmepumpen som du legger inn i beregningen. Nedbetalingstiden oppgis i antall måneder, fordi varmepumper normalt ikke brukes til oppvarming hele året.
Eksempelverdier
I dette eksemplet er årlig varmebehov 6 240 kWh. Kostnaden for oppvarming med panelovn er 4 992 kroner, mens varmepumpen bruker rundt en tredel så mye strøm: 1 664 kroner. Årlig besparelse er 3 328 kroner, og nedbetalingstiden i dette tilfellet er 55 måneder.
Hvis du skrur opp strømprisen til 1,20 kr, reduseres nedbetalingstiden til rundt tre år. Slik lek med tallene kan bidra til å gi et klarere svar på hva du kan spare ved å investere i en varmepumpe. Vi anbefaler at SCOP benyttes i forbindelse med beregning. Husk at det man sparer på strøm til oppvarming i vinterhalvåret kan forsvinne på sommerhalvåret fordi man bruker varmepumpen til kjøling på varme sommerdager. I begge tilfeller vil man kunne oppnå bedre og mer stabilt inneklima, samt filtrering av luften.
I norske boliger der romoppvarming tradisjonelt dekkes av elektriske panelovner, kan en moderne luft-til-luft-varmepumpe erstatte om lag fire panelovner med en 1 kW effekt. En varmepumpe kan levere 4 kW varme selv ved null grader ute, men trekker kun 1 kW strøm, som betyr at man oppnår samme varmeeffekt med en fjerdedel av energibruken, forutsatt åpen planløsning og et par panelovner i reserve for lukkede rom og streng kulde.
Hvor stort gulvareal én ordinær luft-til-luft-varmepumpe kan dekke, styres i praksis av varmepumpens varmeeffekt, boligens varmetap (isolasjon, luftlekkasjer) og boligens planløsning. En tommelfingerregel er at en varmepumpe på 4–6 kW regnes å kunne dekke 60–100 m², mens en mellomstor varmepumpe på 6–9 kW regnes å kunne dekke 100–200 m².
Det er viktig å merke seg at varmepumpekalkulatoren ikke er utformet for å regne ut det totale oppvarmingsbehovet for et bygg med flere etasjer. Hvis man ønsker å finne effektbehovet til oppvarming for et bygg, er strømregningen på den kaldeste vintermåneden minus strømregningen på den varmeste sommermåneden en indikator på hvor mye energi du bruker til oppvarming.
Man kan også foreta en effektberegning for bygg. Kort fortalt er dette en beregning hvor man legger inn isolasjonsverdier for vegger, tak og vinduer samt måling av byggets luftlekkasje, og den laveste vintertemperaturen som gjelder for stedet. Denne beregningen gjøres av fagfolk i henhold til relevante standarder.
Hvor mye strøm man bruker til oppvarming er avhengig av årstid og utetemperatur. I spørsmål om hvor mye strøm som går med til oppvarming er det av stor betydning hvor godt isolert boligen er, og det vil si hvor mye varme som unnslipper via vinduer, dører og vegger. For å gjøre ting enkelt har vi laget tre kategorier av isolering.
Brukes om boliger der det er svært lavt varmetap. Dette kan være passivhus, nye eneboliger etter TEK-17, og eldre hus som har fått full etterisolering av loft, vegger og vinduer. I slike bygg er ytterveggene godt isolert (gjerne rundt U = 0,15 W/m²K), vinduene er trelags, og lekkasjetallet fra trykktest er lavt.
Noen bygg har enda bedre isolasjon. Passivhus (NS 3700) og strenge lavenergihus kan klare seg med 10–20 W/m² på den kaldeste dagen, takket være svært lav U-verdi i vegger (≈ 0,10 W/m²K eller lavere), trelagsvinduer med varmebrytende rammer, og balansert ventilasjon med varmegjenvinning på 85 % eller mer.
Omfatter det store flertallet av norske boliger fra slutten av 1990-tallet og frem til cirka 2010, samt eldre hus som har fått nye vinduer og ekstra isolasjon på loftet. Disse hjemmene er bedre enn 70-tallsstandarden, men mangler den helhetlige tettheten og veggtykkelsen som vi ser i dagens nybygg. Feltmålinger viser at slike boliger typisk krever mellom 65 og 80 watt per kvadratmeter i en kaldperiode.
Er hus og hytter med tynne vegger, trekkfulle vinduskarmer og minimal eller ingen etterisolering. Boliger fra 60- og 70-tallet, eller eldre tømmerhus som aldri har blitt oppgradert, kan høre hjemme i denne kategorien.
Det finnes også eldre gårdsbygninger og hus fra 1800-tallet som aldri er blitt etterisolert. Disse kan kreve 120–150 W/m² for å kompensere for både transmisjonstap og infiltrasjon. Dersom du bor i et uoppgradert historisk bygg, vil vi anbefale at det etterisoleres for å få bedre uttelling for den tilførte energien.
Er forholdet mellom den elektriske effekten som tilføres og den nyttige varmeeffekten som varmepumpen avgir, målt under fastsatte driftsforhold. Standard testpunkt for luft-til-luft-pumper i Europa er +7 °C uteluft, +20 °C inneluft og 50 % kompressorlast. Dersom målt varmeeffekt er 5 kW og tilført elektrisk effekt er 1 kW, er COP = 5. COP er en dimensjonsløs øyeblikksverdi, og den gjelder kun ved de temperaturene og den belastningen som testen angir. COP synker når utetemperaturen faller, når ønsket innetemperatur stiger, eller når kompressoren må arbeide nær maksimal last.
Er et årsmiddel som tar hensyn til et helt temperaturspekter og pumpens driftstider gjennom fyringssesongen. Beregningen følger EN 14825 og inkluderer del-lastdrift, avrimingstap og hjelpestrøm til vifter og styring. SCOP gir derfor et bedre uttrykk for den faktiske energiytelsen i et nordisk klima enn ett enkelt COP-punkt. For vurdering av driftskostnader og klimapåvirkning bør SCOP brukes i energibudsjetter og lønnsomhetsberegninger, mens COP fortsatt er relevant ved sammenligning av ulike pumper under samme laboratorieforhold.
Når du skal varme opp et bygg, spiller det stor rolle om du bor ved sjøen, inne i landet eller høyt til fjells. Langs kysten holder sjøen temperaturen mer stabil og mild, mens innlandet får kjøligere vintre, og fjellområdene kan oppleve bitende kulde. Klimasonene er basert på dimensjonerende utetemperaturer (DUT) fra Byggforskserien 451.021 og Norsk National Annex til NS-EN 12831-1:2017.
🌊
Kyst (≈ 0,85)
–8 °C til –10 °C
🌲
Innland (≈ 1,00)
Rundt –16 °C
🏔️
Fjell (≈ 1,15)
Ned mot –25 °C
En varmepumpe utstyrt med allergifilter fanger effektivt opp pollen, støv og andre små partikler. Dette gjør at du får renere og friskere luft som er spesielt viktig for deg med allergi eller astma. Ved å redusere mengden allergener i sirkulasjonen forbedres inneklimaet, du opplever mindre symptomer som nysing og kløende øyne, og luftkvaliteten holdes jevnt god så lenge man ikke slipper inn for mye ufiltrert luft, og man husker å bytte pollenfilter i henhold til produsentens anbefalinger.
Hva som er korrekt isolasjonsgrad og hvilken varmepumpe som er optimal for din bolig kan best besvares av en fagperson. For liten varmepumpe kan gi lav virkningsgrad, mens en for stor varmepumpe kan gi hyppig start-stopp og gi redusert levetid. I tillegg kan man på et værmessig utsatt område ha behov for en modell varmepumpe som er egnet for dette, mens man bør velge en annen modell i et annet område uten spesielle værmessige hensyn. Vi anbefaler at dere kontakter lokale leverandører som har kjennskap til lokale forhold, og som kan være behjelpelige med rådgiving, installasjon og montering. Husk å ta med alle kostnader i beregningen, og hør gjerne med flere leverandører for å finne den beste løsningen og den beste pris.
Kalkulatoren gir estimater basert på forenklede modeller og skal ikke erstatte profesjonell rådgivning. Faktiske besparelser avhenger av lokale forhold, varmepumpemodell, installasjon og bruksmønster. Kontakt en kvalifisert installatør for konkret dimensjonering.