Sjekk oppvarmingskostnader og nedbetalingstid
0 kWh
0 kr/år
0 måneder
I dette eksemplet er årlig varmebehov på rundt 5200 kWh. Kostnaden for oppvarming med panelovn er 4160 kroner, mens varmepumpen bruker rundt en tredel så mye strøm, 1387 kroner. Årlig besparelse er 2773 kroner, og nedbetalingstiden i dette tilfellet er rundt 65 måneder. Vi skriver måneder fordi man må beregne de månedene av året hvor varmepumpen er i drift for å produsere varme.
Hvis du skrur opp strømprisen til 1,20 kr, reduseres nedbetalingstiden til tre og et halvt år. Slik lek med tallene kan bidra til å gi et klarere svar på hva du kan spare ved å investere i en varmepumpe. Vi anbefaler at SCOP benyttes i forbindelse med beregning. Husk at det man sparer på strøm til oppvarming i vinterhalvåret kan forsvinne på sommerhalvåret fordi man bruker varmepumpen til kjøling på varme sommerdager. I begge tilfeller vil man kunne oppnå bedre og mer stabilt inneklima, samt filtrering av luften.
I norske boliger der romoppvarming tradisjonelt dekkes av elektriske panelovner, kan en moderne luft-til-luft-varmepumpe erstatte om lag fire panelovner med en 1 kW effekt. En varmepumpe kan levere 4 kW varme selv ved null grader ute, men trekker kun 1 kW strøm, som betyr at man oppnår samme varme effekt med en fjerdedel av energibruken, forutsatt åpen planløsning og et par panelovner i reserve for lukkede rom og streng kulde.
Hvor stort gulvareal én ordinær luft-til-luft-varmepumpe kan dekke, styres i praksis av varmepumpens varmeeffekt, boligens varmetap (isolasjon, luftlekkasjer) og boligens planløsning. En tommelfingerregel er at en varmepumpe på 4-6 kW regnes å kunne dekke 60-100 m², mens en mellomstor varmepumpe på 6-9 kW-modell regnes å kunne dekke 100-200 m².
Det er viktig å merke seg at varmepumpekalkulatoren ikke er utformet for å regne ut det totale oppvarmingsbehovet for et bygg med flere etasjer. Hvis man ønsker å finne effektbehovet til oppvarming for et bygg, er strømregningen på den kaldeste vintermåneden minus strømregningen på den varmeste sommermåneden en differansen mellom disse en indikator på hvor mye energi du bruker til oppvarming.
Man kan også foreta en effektberegning for bygg. Kort fortalt er dette en beregning hvor man legger inn isolasjonsverdier for vegger, tak og vinduer samt måling av byggets luftlekkasje, og den laveste vintertemperaturen som gjelder for stedet. Denne beregningen gjøres av fagfolk i henhold til relevante standarder.
Hvor mye strøm man bruker til oppvarming er avhengig av årstid og utetemperatur. I spørsmål om hvor mye strøm som går med til oppvarming er det av stor betydning hvor godt isolert boligen er, og det vil si hvor mye varme som unnslipper via vinduer, dører og vegger. For å gjøre ting enkelt har vi laget tre kategorier av isolering, og vi vil her forklare hva vi legger til grunn og hva som er beregningsgrunnlaget for kalkulatoren.
Brukes om boliger der det er svært lavt varmetap. Dette kan være passivhus, nye eneboliger etter TEK-17, og eldre hus som har fått full etterisolering av loft, vegger og vinduer. I slike bygg er ytterveggene godt isolert (gjerne rundt U = 0,15 W/m²K), vinduene er trelags, og lekkasjetallet fra trykktest er lavt. Når kuldegradene biter på utsiden trenger de lite tilført varme, og kalkulatoren regner med rundt 40 watt per kvadratmeter som makseffekt. Velger du “god isolasjon” kategori men bor i et hus som egentlig hører hjemme i “middels isolasjon”i, vil varmebehovet, og dermed strømforbruket, bli undervurdert.
Noen bygg har enda bedre isolasjon enn de 40 W/m² vi bruker som standard i kalkulatoren for god isolasjon. Passivhus (NS 3700) og strenge lavenergihus kan klare seg med 10-20W/m² på den kaldeste dagen, takket være svært lav U-verdi i vegger (≈ 0,10 W/m²K eller lavere), trelagsvinduer med varmebrytende rammer, og balansert ventilasjon med varmegjenvinning på 85 % eller mer. Slike bygg har praktisk talt ingen kuldebroer eller lekkasjer, og vil sjelden trenge tilleggsvarme utover minimal effekt fra varmepumpen i lengre kuldeperioder.
Omfatter det store flertallet av norske boliger fra slutten av 1990-tallet og frem til cirka 2010, samt eldre hus som har fått nye vinduer og ekstra isolasjon på loftet. Disse hjemmene er bedre enn 70-tallsstandarden, men mangler den helhetlige tettheten og veggtykkelsen som vi ser i dagens nybygg. Feltmålinger viser at slike boliger typisk krever mellom 65 og 80 watt per kvadratmeter i en kaldperiode, og kalkulatoren regner med 65 watt per kvadratmeter som makseffekt. Hvis dette treffer vil prognosen kunne gi et nøkternt, men realistisk bilde av både strømforbruket og nedbetalingstiden for pumpen.
Er hus og hytter med tynne vegger, trekkfulle vinduskarmer og minimal eller ingen etterisolering. Dette er bygg der varmen forsvinner nesten like fort som du produserer den. Boliger fra 60- og 70-tallet, eller eldre tømmerhus som aldri har blitt oppgradert, kan høre hjemme i denne kategorien. Energiberegninger og tester plasserer disse husene på 90–120 watt per kvadratmeter i makseffekt. Kalkulatoren er “nøktern” og regner med 90 watt per kvadratmeter som makseffekt. Brukes “dårlig” kategori for et bygg som egentlig er i “middels” kategori, vil kalkulatoren kunne gi tall på et varmebehov som er overestimert.
Det finnes også eldre gårdsbygninger og hus fra 1800-tallet som aldri er blitt etterisolert. Disse kan ha tømmer- eller bindingsverksvegger uten isolasjon, enkeltglassvinduer, ingen vindtetting og store luftlekkasjer. Beregninger og feltmålinger viser at slike bygg kan kreve 120–150 W/m² for å kompensere for både transmisjonstap og infiltrasjon. Dersom du bor i et uoppgradert historisk bygg, vil vi anbefale at det etterisoleres for å få bedre uttelling for den tilførte energien, dersom du har mulighet.
Er forholdet mellom den elektriske effekten som tilføres og den nyttige varmeeffekten som varmepumpen avgir, målt under fastsatte driftsforhold. Standard testpunkt for luft-til-luft-pumper i Europa er +7 °C uteluft, +20 °C inneluft og 50 % kompressorlast. Som et eksempel kan vi si at dersom målt varmeeffekt er 5 kW og tilført elektrisk effekt er 1 kW, er COP = 5. COP er dermed en dimensjonsløs øyeblikksverdi, og den gjelder kun ved de temperaturene og den belastningen som testen angir. COP synker når utetemperaturen faller, når ønsket innetemperatur stiger, eller når kompressoren må arbeide nær maksimal last.
Er et årsmiddel som tar hensyn til et helt temperaturspekter og pumpens driftstider gjennom fyringssesongen. Beregningen følger EN 14825 og inkluderer del-lastdrift, avrimingstap og hjelpestrøm til vifter og styring. SCOP gir derfor et bedre uttrykk for den faktiske energiytelsen i et nordisk klima enn ett enkelt COP-punkt. For vurdering av driftskostnader og klimapåvirkning bør SCOP brukes i energibudsjetter og lønnsomhetsberegninger, mens COP fortsatt er relevant ved sammenligning av ulike pumper under samme laboratorieforhold.
Når du skal varme opp et bygg, spiller det stor rolle om du bor ved sjøen, inne i landet eller høyt til fjells. Langs kysten holder sjøen temperaturen mer stabil og mild, mens innlandet får kjøligere vintre, og fjellområdene kan oppleve bitende kulde. Det er derfor vi har lagt inn klimasoner som er basert på dimensjonerende utetemperaturer (DUT) fra Byggforskserien 451.021 “Klimadata for termisk dimensjonering og frostsikring” og Norsk National Annex til NS-EN 12831-1:2017. Vi bruker de offisielle tabellverdiene for å gi et dokumentert grunnlag for justering av W/m²-anslagene.
Gjelder områder nær sjøen med milde vintre og dimensjonerende utetemperaturer vanligvis mellom –8 °C og –10 °C.
Dekker dalstrøk og indre deler av landet, der vintertemperaturen typisk ligger rundt –16 °C.
Er for høytliggende og værutsatte områder med lange, kalde vintre og dimensjonerende utetemperaturer ned mot –25 °C eller lavere.
En varmepumpe utstyrt med allergifilter fanger effektivt opp pollen, støv og andre små partikler. Dette gjør at du får renere og friskere luft som er spesielt viktig for deg med allergi eller astma. Ved å redusere mengden allergener i sirkulasjonen forbedres inneklimaet, du opplever mindre symptomer som nysing og kløende øyne, og luftkvaliteten holdes jevnt god så lenge man ikke slipper inn for mye ufiltrert luft, og man husker å bytte pollenfilter i henhold til produsentens anbefalinger.
Hva som er korrekt isolasjonsgrad og hvilken varmepumpe som er optimal for din bolig kan best besvares av en fagperson. For liten varmepumpe kan gi lav virkningsgrad, mens en for stor varmepumpe kan gi hyppig start-stopp og gi redusert levetid. I tillegg kan man på et værmessig utsatt område ha behov for en modell varmepumpe som er egnet for dette, mens man bør velge en annen modell i et annet område uten spesielle værmessige hensyn. Vi anbefaler at dere kontakter lokale leverandører som har kjennskap til lokale forhold, og som kan være behjelpelige med rådgiving, installasjon og montering. Husk å ta med alle kostnader i beregningen, og hør gjerne med flere leverandører for å finne den beste løsningen og den beste pris.
