Søvn som en dynamisk prosess: Hvordan hjernen vår utvikler seg om natten

Artikkelen er skrevet i sammenheng med vår "Hvor mye søvn trenger du-kalkulator".

Ny forskning tyder på at søvn er en kontinuerlig prosess der ulike deler av hjernen kan vise svært forskjellig aktivitet, noe som utfordrer ideen om tydelige søvnstadier.

Forskere har lenge studert søvn som en serie av klart definerte stadier—som å gå fra ett rom til et annet. Men ny forskning tyder på at hjernen vår ikke følger slike strenge grenser når vi sover. Ulike deler av hjernen kan oppføre seg svært forskjellig samtidig, slik at det oppstår en mosaikk av aktivitet.

I korte trekk:

• Søvn har lenge blitt beskrevet som en samling atskilte tilstander, hver med sitt eget mønster av hjerneaktivitet.
• Under søvn kan ulike hjerneområder eller nettverk vise svært forskjellig aktivitet i tid og rom.
• Oversiktsartikkelen argumenterer for at søvn best forstås som et kontinuerlig spekter med flere dimensjoner, ikke som en rekke atskilte tilstander.
• Den foreslår også å studere søvn gjennom prosessene som foregår i hjernen under søvnen, ikke bare gjennom tilstandene.

Søvn som et spekter

Tradisjonelt har søvn blitt sett på som en serie av stadier—ikke-rask øyebevegelse (NREM) og rask øyebevegelse (REM)—som veksler gjennom natten, slik det amerikanske National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) beskriver dem. Men nyere funn viser at søvn ikke er så enkelt. Ulike hjerneområder eller nettverk kan vise svært forskjellig aktivitet i tid og rom, og da er det vanskelig å si at hele hjernen er i én og samme tilstand, sovende eller våken.

Et slående eksempel er unihemisfærisk søvn, der den ene hjernehalvdelen sover mens den andre er våken. Ifølge en oversiktsartikkel av Rattenborg og kolleger finnes den blant pattedyr bare hos arter som lever i vann—hvaler og delfiner, øreseler og manater—og den er vanlig hos fugler. Fenomenet antyder at søvn kanskje ikke er en så global prosess som vi tidligere har trodd.

Hjernens tilstander: En kompleks mosaikk

Oversiktsartikkelen beskriver den sovende hjernen som en mosaikk av kontrasterende dynamikk. Ser vi på søvn som et kontinuerlig spekter med flere dimensjoner, i stedet for en rekke tilstander som aldri overlapper og utelukker hverandre, kan det forklare disse lokale sidene ved søvnen.

Søvnstadier som NREM og REM er fortsatt nyttige for å forstå det store bildet, men den detaljerte historien er mer nyansert.

Fra tilstander til prosesser

Oversiktsartikkelen foreslår også å flytte blikket bort fra søvntilstandene. Søvn kan i stedet studeres gjennom prosessene som foregår i hjernen under søvnen, selv om de ikke er særegne for søvn. Ifølge forfatteren, Thomas Andrillon ved Paris Brain Institute, lar et slikt fokus på prosesser oss se søvnen for det den gjør, snarere enn det den er.

Han avslutter med å minne om at søvnen selv er en prosess: den som gjør at vi våkner hver morgen med en hjerne som er renere, lettere og mindre rotete.

Oppsummering

Funnene inviterer til et nytt syn på søvn: i stedet for å kategorisere søvn i faste tilstander kan vi se den som en kontinuerlig prosess, der ulike deler av hjernen kan oppføre seg svært forskjellig samtidig.